-Det er for varmt selv for oss, og tenk hvordan det er for musunguene, sa møtelederen før vi tok hver vår stol og flyttet ut til treet ute på gårdsplassen foran møtelokalet. Jeg har sjeldent følt meg lenger hjemmefra enn da disse søstrene begynte å hoppe og danse av all kraft. Den unge energiske pastoren fyrte løs av all kraft mens han hoppet og danset rundt på plassen. Både Jan og jeg preket her og det gjorde forsåvidt Wenche også som ga dem en grunndig undervisning om den spedalske Naaman.
Det er veldig tørt her ute. Vi ba til Gud om regn. Det har begynt å regne i Loitokitok og alle håper regnet sprer seg videre ut over slettene. Vi ba intens til Gud for alle som ønsket og nesten alle ville ha forbønn. Det er vanskelig å forstå hvorfor de er så begeistret for at vi er med dem i møtene. Vi fikk en mottagelse som vi sent vil glemme. Masaisøstrene tok av seg smykkene og hengde diverse ornamenter rundt halsen vår. En utrolig opplevelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar